Avlsteori kan høres litt tørt og kjedelig ut, men det er fornuftig å ha litt grunnleggende kunnskap og forståelse innen avl dersom du ønsker å sikre at besetningen din oppnår god avlsframgang på de egenskapene du vil forbedre. Det er også veldig gøy med avl når en forstår hva som ligger bak tallene, strategiene og valgene som tas.
Det er utviklet verktøy i Geno avlsplan som gjør det mulig å følge utviklingen for alle egenskaper på besetnings- og landsnivå. Går den avlsmessige utviklingen i ønsket retning, eller må det gjøres justeringer? I en periode fremover planlegges det ulike avlsteoretiske drypp i Buskap som skal forsøke å koble avlsteori med praksis slik at det er enkelt for alle å forstå. Først ut er avlsframgang. Hvordan oppnås avlsframgang?
Les hele artikkelen fra Buskap 4/2022 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
